snø (verb)
snø (subst.)
- 1. (subst.) muohta
- 2. (bløt vårsnø) (subst.) sievlla
-
3.
(fuktig snø)
(subst.) njáhcu
- I kramsnø er det hverken bra å renne eller å gå på ski.
- Njáhcun ii leat nu buorre čierastallat, ii ge čuoigat.
- 4. (løssnø) (subst.) luotkku
- 5. (kramsnø) (subst.) njáhcu
-
6.
(skaresnø)
(subst.) cuoŋomuohta
- Fisken pakket de i kasser mellom skaresnø, før de sendte den til Oslo.
- Guliid sii báhkkejedje kássaide cuoŋomuohttaga gaskii ovdal go sáddejedje daid Osloi.
-
7.
(nysnø)
(subst.) vahca
- En lang vår og mye nysnø har gjort at reindrifta nå er i fokus i media.
- Guhkes giđđa ja olu vahca lea dagahan ahte boazodoallu dál lea guovddážis medias.
-
8.
(djupsnø, uten spor)
(subst.) oppas
- Hun var sliten og helt svett fordi hun hadde grynnet i djupsnøen.
- Son lei váiban ja buot bivastuvvan go lei gállán obbasa.
-
9.
(kornsnø)
(subst.) seaŋaš
- Kornsnø er bra å smelte når man trenger vann.
- Seaŋaš lea buorre suddadit go čázi dárbbaša.
Juoga ii doaimma?
Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.
snø lea vejolaččat dán sáni hápmi:
- snø Oza buot hámiid teavsttain →
-
- snø subst. Msc ent. ubestemt
- snø Oza buot hámiid teavsttain →
-
- snø verb Imp
- snø verb infinitiv