tøvær (subst.)

  • (subst.) njáhcu
    I tøvær er det hverken bra å renne eller å gå på ski.
    Njáhcun ii leat nu buorre čierastallat, ii ge čuoigat.
tøvær Oza buot hámiid teavsttain →
  • tøvær subst. Neu flt. ubestemt
  • tøvær subst. Neu ent. ubestemt

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

tøvær lea vejolaččat dán sáni hápmi:

tøvær Oza buot hámiid teavsttain →
  • tøvær subst. Neu flt. ubestemt
  • tøvær subst. Neu ent. ubestemt