presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) hábmen hábmejin
2.p.ent. (don) hábmet hábmejit
3.p.ent. (son) hábme hábmii
1.p.tot. (moai) hábmejetne hábmiime
2.p.tot. (doai) hábmebeahtti hábmiide
3.p.tot. (soai) hábmeba hábmiiga
1.p.flt. (mii) hábmet hábmiimet
2.p.flt. (dii) hábmebehtet hábmiidet
3.p.flt. (sii) hábmejit hábmejedje
presens nektingsform
(odne in) hábme
preteritum nektingsform
(ikte in) hábmen
perf.partisipp
(lean) hábmen
imperativ 2.p.ent.
(til en) hábme
imperativ 2.p.tot.
(til to) hábmejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) hábmejehket
Eanet sojahanhámit →

hábmet (verb)

presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) hábmen hábmejin
2.p.ent. (don) hábmet hábmejit
3.p.ent. (son) hábme hábmii
1.p.tot. (moai) hábmejetne hábmiime
2.p.tot. (doai) hábmebeahtti hábmiide
3.p.tot. (soai) hábmeba hábmiiga
1.p.flt. (mii) hábmet hábmiimet
2.p.flt. (dii) hábmebehtet hábmiidet
3.p.flt. (sii) hábmejit hábmejedje
presens nektingsform
(odne in) hábme
preteritum nektingsform
(ikte in) hábmen
perf.partisipp
(lean) hábmen
imperativ 2.p.ent.
(til en) hábme
imperativ 2.p.tot.
(til to) hábmejeahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) hábmejehket
Eanet sojahanhámit →
hábmet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • hábmet verb transitiv
  • hábmet verb transitiv infinitiv
  • hábmet verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • hábmet verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

hábmet lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/d
  • avledning: -d verb imperativ nektingsform
  • avledning: -d verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -d verb indikativ presens nektingsform
Der/h
  • avledning: -h verb imperativ nektingsform
  • avledning: -h verb imperativ 2.p.ent.
  • avledning: -h verb indikativ presens nektingsform
hábmet Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • hábmet verb transitiv
  • hábmet verb transitiv infinitiv
  • hábmet verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • hábmet verb transitiv indikativ presens 2.p.ent.