presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) lámun lápmon
2.p.ent. (don) lámut lápmot
3.p.ent. (son) lápmu lámui
1.p.tot. (moai) lápmo lámuime
2.p.tot. (doai) lápmubeahtti lámuide
3.p.tot. (soai) lápmuba lámuiga
1.p.flt. (mii) lápmut lámuimet
2.p.flt. (dii) lápmubehtet lámuidet
3.p.flt. (sii) lápmot lápmo
presens nektingsform
(odne in) lámo
preteritum nektingsform
(ikte in) lápmon
perf.partisipp
(lean) lápmon
imperativ 2.p.ent.
(til en) lámo
imperativ 2.p.tot.
(til to) lábmu
imperativ 2.p.flt.
(til flere) lábmot
(til flere) lápmot
Eanet sojahanhámit →

lápmut (verb)

  • bli vanfør; bli skadet
presens (odne) preteritum (ikte)
1.p.ent. (mun) lámun lápmon
2.p.ent. (don) lámut lápmot
3.p.ent. (son) lápmu lámui
1.p.tot. (moai) lápmo lámuime
2.p.tot. (doai) lápmubeahtti lámuide
3.p.tot. (soai) lápmuba lámuiga
1.p.flt. (mii) lápmut lámuimet
2.p.flt. (dii) lápmubehtet lámuidet
3.p.flt. (sii) lápmot lápmo
presens nektingsform
(odne in) lámo
preteritum nektingsform
(ikte in) lápmon
perf.partisipp
(lean) lápmon
imperativ 2.p.ent.
(til en) lámo
imperativ 2.p.tot.
(til to) lábmu
imperativ 2.p.flt.
(til flere) lábmot
(til flere) lápmot
Eanet sojahanhámit →
lápmut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • lápmut verb intransitiv infinitiv
  • lápmut verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

lápmut lea vejolaččat dán sáni hápmi:

lápmudit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • lápmudit verb transitiv indikativ presens nektingsform
lápmut Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • lápmut verb intransitiv infinitiv
  • lápmut verb intransitiv indikativ presens 1.p.flt.