presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) viegahan viegahin viegahivččen
(don) viegahat viegahit viegahivččet
(son) viegaha viegahii viegahivččii
(moai) viegahetne viegaheimme viegahivččiime
(doai) viegaheahppi viegaheidde viegahivččiide
(soai) viegaheaba viegaheigga viegahivččiiga
(mii) viegahat
(mii) viegahit
viegaheimmet viegahivččiimet
(dii) viegahehpet viegaheiddet viegahivččiidet
(sii) viegahit viegahedje viegahivčče
presens nektingsform
(odne in) viegat
preteritum nektingsform
(ikte in) viegahan
kondisjonalis nektingsform
(in) viegahivčče
perf.partisipp
(lean) viegahan
imperativ 2.p.ent.
(til en) viegat
imperativ 2.p.tot.
(til to) viegaheahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) viegahehket
Eanet sojahanhámit →

viegahit (verb)

  • 1. løpe etter noe
  • 2. få noen til å løpe
presens (odne) preteritum (ikte) kondisjonalis
(mun) viegahan viegahin viegahivččen
(don) viegahat viegahit viegahivččet
(son) viegaha viegahii viegahivččii
(moai) viegahetne viegaheimme viegahivččiime
(doai) viegaheahppi viegaheidde viegahivččiide
(soai) viegaheaba viegaheigga viegahivččiiga
(mii) viegahat
(mii) viegahit
viegaheimmet viegahivččiimet
(dii) viegahehpet viegaheiddet viegahivččiidet
(sii) viegahit viegahedje viegahivčče
presens nektingsform
(odne in) viegat
preteritum nektingsform
(ikte in) viegahan
kondisjonalis nektingsform
(in) viegahivčče
perf.partisipp
(lean) viegahan
imperativ 2.p.ent.
(til en) viegat
imperativ 2.p.tot.
(til to) viegaheahkki
imperativ 2.p.flt.
(til flere) viegahehket
Eanet sojahanhámit →
viegahit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • viegahit verb transitiv infinitiv
  • viegahit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • viegahit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • viegahit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.

Juoga ii doaimma?

Jus fuobmát meattáhusa, de berrešit váldit oktavuođa minguin. Čilge čuolmma ja muital guđe neahttalohkki dahje mobiilatelefovnna don geavahit, ja maid ledjet ohcame go fuobmájit váttisvuođa.

viegahit lea vejolaččat dán sáni hápmi:

Der/h
  • avledning: -h verb transitiv infinitiv
  • avledning: -h verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • avledning: -h verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • avledning: -h verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
viegahit Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • viegahit verb transitiv infinitiv
  • viegahit verb transitiv indikativ presens 1.p.flt.
  • viegahit verb transitiv indikativ presens 3.p.flt.
  • viegahit verb transitiv indikativ preteritum 2.p.ent.
viehkat Sátnehistorjá → Oza buot hámiid teavsttain →
  • viehkat verb intransitiv